Ecuadoooooor

24. oktober 2009, forlot åtte voluntører og en fersk lærer mørke og dystre Norge, til fordel for varmere og klammere strøk. 24 timers reisevei resulterte i kun én besvimelse, samt en relativt sliten, men spent gjeng. En ny by og et nytt land skulle utforskes. Den myke starten med omvisninger og avslapning på Casa Alianza, endte brått etter bare tre dager. Det var dags for å gjøre det vi var kommet for å gjøre, nemlig å voluntøre. Solsenger ble erstattet med overfylte skranglebusser, bikini med rød voluntør-tskjorte, basseng med fotballbane og strikketøy med skriveblokk og penn.

Tanita, Lars, Karin og Pernille ble tildelt jobb på Centro Creer, et senter for funksjonshemmede barn i slummen. Dagene gikk med til matlaging, skopussing, vasking av tøy, manikyr, tur til park og supermarked, fysisk aktivitet, skrivetrening og andre svært så pedagogiske aktiviteter. Det var med tungt hjerte, et utvidet ordforåd på spansk og tegnspråk, og mange nye amigos at vi forlot barn og lærere på Centro Creer etter fem ukers arbeid.

Litt lenger sør i den nordlige delen av Guayaquils fattige områder, befant Jakka og Marit seg på barneskolen Trinidad de Dios. Med delvis ansvar for hver sin førsteklasse, var utfordningene mange og store. Tidvis lå ansvaret for utdanningen av Guayaquils unge håpefulle ene og alene på deres skuldre. Ikke alltid like lett, da elevene foretrakk hyttebygging, løping, skriking og soving fremfor lesing, skriving, regning og klipp-og-lim.

Etter en treg start, kom også Per Eigil og Kristine i gang med sin jobb som fotballvoluntører. Under en stekende sol og 40 grader i skyggen, utførte de sine oppgaver som hjelpetrenere og miljøarbeidere. Med salsarytmer rundspilte de tidvis sine elever. I hvertfall de aller yngste(8-10 år). Mot de eldre hadde de ikke så mye å stille opp med fotballmessig, noe som resulterte i småprat på spansk om hvor gode Norge er i fotball. Vi har tross alt aldri tapt mot Brasil, noe Ecuador ikke kan skryte av.

Hverdagen i Ecuador bestod ikke bare av hardt arbeid. Etter en kort, men intens arbeidsdag og en utmattende hjemreise, var det godt å komme tilbake til Casa Alianza for å bedrive seriøs avslapning. Denne avslapningen ble tidvis avbrutt av spanskundervisning, matlaging, dotetting,  facebooksjekking eller tur til Rio Centro, det lokale vestlige og noe kvalme kjøpesenteret. Selv om Guayaquil er en noe usjarmerende by, hadde den sine steder og øyeblikk. Vi nevner iguanaparken, indianermarkedet, Malecon, Fruta Bar, utsiktstoppen med de 444 trappetrinnene, Planet Ice Cream, samt våre favorittsteder i slumområdene.

Det var ikke rent lite vi fikk sett av landet Ecuador. Allerede andre helgen var det tid for utflukt, og turen gikk til alle frie sjeler og surfeduders mekka; Montañita. Losji viste seg å være problematisk, da hele partybyen var stappfull på grunn av nasjonal ferie. Kost var heller ikke særlig vellykket. Helgen etter stod Playas på programmet, hvor tænning/grilling, strandelering, bølgeherjing og empanadaspising var de viktigste aktivitetene. Etter marginal bruk av solkrem, ble bruken av lotion og aloe vera mangedoblet, og huden fullstendig utbyttet hos samtlige. Da den verste solbrentheten var over etter noen uker, var det igjen klart for utflukt. En vakker tur over fjellet ledet oss til den enda vakrere Cuenca, hvor Kristins familie og mang en chola befant seg. Den obligatoriske sightseeingrunden endte på nok et indianermarked hvor vi alle klarte å svi av store summer på vellykkede julegaver. Byen kunne også by på fantastiske matopplevelser og et idyllisk spa. Siste uke av oppholdet ble tilbragt i Baños, hvor vi fikk utfordret oss selv på flere plan. Noen av oss tok sats og hoppet pendelhopp fra en 65m høy bro, mens andre nøyde seg med firhjulingkjøring og spa. Fellesaktiviteten vulkantur fremprovoserte de fleste følelser; latter, tårer, sinne, frustrasjon. Men det må sies at da vi stod der på 3800m, var det en ganske så vakker utsikt som møtte oss. Som et siste hurra, tok vi turen inn i Amazonas ved hjelp av sykler og raftingbåter. Etter muchas cascadas, noen hundre myggstikk, litt vill guide-flørting, alligatorjakt, lianeslenging og våpenhåndtering på indianervis, var vi alle fornøyde med hva jungelen hadde å tilby.

Alt i alt, en fantastisk tur, altså.