I to uker jobbet teaterklassen under streng overvåking av Hilde med improvisasjon. Dag ut og inn, dag opp og ned ble vi innprentet og utbrent med Hildes gjentagende mantra som lød som følger: Aksepter situasjonen, unngå blokkeringer! Ingen grøting! Møt monsteret, hopp ut på dypt vann. Brent barn skyr ikke ilden, så slikk sårene og gå på igjen med ny giv. Det har vært en morsom periode og mye lek har preget disse ukene, samtidig som vi alle har kjent på hvor ubehagelig det kan være å hoppe i noe du ikke har anelse om hva er, eller hvordan det skal utspille seg.
Allikevel er klasserommet et trygt sted å prøve og feile, hvor vi alle kjenner hverandre.
Det som ventet oss to uker frem i tid, var noe langt fra kjent. Langt fra trygt. Ganske skummelt rett og slett. Vi skulle, som den kjente Keith Johnstone sa, sette opp en improvisasjons forestilling før vi i det hele tatt var klare for det. Micetro, som forestillingstypen kalles, er en teatersport konkurranse hvor publikum fungerer som nådesløse dommere, og hvor deltagerne ryker ut en etter en. Vinneren får den ærefulle tittel årets Micetro og dette folkens ligger det mye ære i. Vi var så heldige å få Frøken Walstrøm som årets Micetro, en tittel hun fortjener på det varmeste.
Det skal nevnes at arbeidet med impro ikke bare får deg til å vokse faglig. Når man utfordrer sine egne grenser blir man også mer trygg på seg selv i hverdagen. Lærer man å akseptere andre som de er, og ikke “blokkere” de som individer. Kan man på samme måte oppleve aksept og åpenhet fra de rundt deg. Tør å møte ditt eget monster. Du vil helt sikkert brenne deg på veien, men gjør som Hildes barn. Slikk sårene, gå på med ny giv, aksepter og slipp blokkeringene. Som nevnt tidligere i teksten har lek og moro vært en stor del av tilnærmingsprosessen til impro og teatersport. En av grenene har vært dikt. Så, med et kreativt glimt i øyet vil vi presentere vår impro periode på –Ja nettopp! Rim!

En hel teaterklasse måtte henge på lasset
Og likte det sånn passe.
Frøken Børud var streng, lagde regler i fleng
Og ville få oss til å bli en improgjeng.

Vi startet med godt mot
Mimte og skrålte.
Latteren slo fort rot
Og vi bråkte nesten mer enn Hilde tålte.

Gjennom rimstafetter
Og improlek kom klassen i sitt ess
Vi fikk latterkramper vi skal lete lenge etter
Uten no spess, stress
More or less.

Nå var vi blitt famous og ville opp til stjernene
Og Hallo, da må jo publiken få være med
Sette seg godt til rette og se
At Hey! Teaterklassen får folk til å le!
Hehe
Hører du?
Det er frøken Børud
Hun sitter og vrikker
Klapper og nikker
Og enser ikke engang at klokken tikker

Hurra! Kvelden ble herlig!
Særlig.
Neida, men ærlig:

Vi har lært at impro kan være helt topp
Bare man slipper seg løs og satser frem og opp!

Takk for alle som kom og så
(Og TAKK!!!! For at dere ikke var så få!)

Nå skal vi gå.
Hej Då!

Kooooooozzzzzzz & Klemzzzzz fra Teaterklassen!