Kvart på ni tirsdag 15. september var alt pakket og klart, og inne i bussen satt vi klare for å dra til Oslo på vår første teatertur.

Kvart på ni tirsdag 15. september var alt pakket og klart, og inne i bussen satt vi klare for å dra til Oslo på vår første teatertur. Bussturen var langvarig, spesielt når vi visste hva vi hadde i vente. Men etter et par timer med sløving var vi endelig klare for erfaringene som lå i vente.  Etter at vi ankom det som skulle være oppholdsstedet vårt fram til fredag, nemlig frikirken i Oslo, dro noen for å handle mat mens resten stelte i stand og gjorde det mer hjemmekoselig. Vi spiste taco, noe av det beste som fins, og gikk deretter gjennom det fantastiske stykke vi bare noen timer senere skulle se på Black Box teateret. Det het ”Ifigeneia” og er skrevet av Finn Iunker . Stykket bygger på myten om Agamemnon som ofrer sin datter Ifigeneia for å få vind slik at de kan seile til Troja. Skuespillerne fikk oss til å få en ny synsvinkel på hva teater kan være. Det var morsomt å kunne se en slik tolkning, og det inspirerte oss til nye ideer og brukemåter. Da dagen ble kveld, og kvelden sakte men sikkert nærmet seg natt trakk vi oss tilbake. Dagen hadde vært lang, og det var deilig å endelig krype inn i soveposen og få seg en god natt med søvn.

Onsdag var dagen for feministiske holdninger. Hilde tar oss med på byvandring, hvor vi blant annet sjekket opp gardister og besøkte Akershus festning. Vi fleipet og lo hele dagen. Etter byvandringen fikk vi tre timer fri til å besøke kjente og kjære, og å gå på cafe. Alt hva hjerte ønsket. Kl. 15 00 (presis!) skulle vi spise middag på en thai restaurant, der vi koste oss veldig med masse mat. Før kveldens forestilling, ”Valerie Solanas blir president i USA” på Torshov teateret, hadde vi workshop om stykket. Der lærte vi at Solanas var en feminist, og har skrevet et manifest som heter: ”SCUM- Society of cutting up men”. Det var ulike oppfattninger av stykket. Noen synes at det var mye replikker, mens andre fikk stor sympati med denne feministen. På kvelden fikk vi i oss en god kveldsmat, og hadde delestund før det var på tide å gå i seng.

Vi kravlet oss ut av soveposene torsdags morgen, og etter en god frokost med Tor Martins vanlige kommentarer om små-ekle ting som bæsj og fanteri, tok vi turen innover i Oslo til sminkepalasset Visage. (ansikt på fransk, hvis dere lurer ) Der fikk alle utdelt hver sin grunnpakke med teatersminke. Deretter gikk vi tilbake til frikirken for å bli kurset i teatersminke av Wivian(som for øvrig fortalte oss noen skikkelig god-historier om Hilde) Vi vet ikke HELT om man burde sette seg ned i sminkestolen med Wivian og håpe på å bli vakker, for da vi var ferdige hadde vi både rynker og blåveiser. Etter sminkeworkshopen spiste vi middag, og etter å ha hørt på Tor Martin som la ut om de ekleste ting, satte vi oss inn i stykket vi skulle se senere på dagen; nemlig Jesus Christ Superstar! Siden det står slikt respekt av å være teaterklasse på Fredtun, fikk vi egen omvisning på Det Norske Teater av en meget artig dame. Etter omvisningen hadde vi litt fritid, og forestillingen braket løs kl.20.00. Da var vi så utrolig fantastisk enormt mega heldige å få med oss den elskede syklingen Ida. Trine ble tett i det ene neseboret, for Ida spredde så masse basillusker. Det var litt ekkelt, da. Jesus rocka på scenen, og Judas var små-betutta. Stykket var originalt satt opp, og vi nøt de to timene til det fulle. Englene med afro anbefales å få med seg  Takk for en flott torsdag! Spesielt takk til Ida som fungerte som gueststar.

Da fredagen kom var det på tide å dra tilbake til Fredtun. Etter en fantastisk uke med mye sprell og morro kom det ikke som noe sjokk at vi måtte ta i ett tak å vaske ned lokalene vi hadde brukt. Det var både tannkremskum og skjeggstubber i vaskene, og toalettene oste av en blanding av svette og gamle sokker. Skurekrem og salmiakk måtte til, i tillegg til vaskeklut, dobørste og mopper. Alle gjorde sitt beste og resultatet ble glimrende, vi må tørre å påstå at det ble renere en da vi kom. Så var det på tide å forlate den nydelige kirken og den vakre storbyen, tårene bare sprutet i det vi låste døren bak oss. Savnet av kveldssamlinger og teaterbesøk ble for mye å bære for de fleste av oss. Men alt godt må ta en slutt som det heter, så satte vi oss på bussen og dro hjem.

Hilsen Teaterklassen