Vi er godt og vel hjemme igjen etter 2 snaue uker i Kina.  Reisekortkurset, som hadde 44 deltakere, møttes på Fredtun i slutten av januar til sammenristing og til forberedelser.  Her var det undervisning i Kinas historie, språk, kultur og tenkemåte, kirken i Kina og selvfølgelig matlaging.

1.april møttes vi igjen på Gardermoen – denne gang ikke som fremmede for hverandre – for å dra videre ut i verden. Innsjekkingen fikk sine utfordringer, men alle kom gjennom til slutt. I Helsingfors skulle vi bytte fly, men lite ante vi ved ankomst at nettopp denne byen skulle være vårt tilholdssted i enda et døgn.  Det var tekniske problemer med flyet og stadige forsøk på å rette opp feilen gjorde at flyet til slutt ble kansellert og vi sendt på hotell godt over midnatt.

Vi var likevel heldige som utpå formiddagen neste dag fikk bekreftet at vi kom videre med kveldsflyet.  Ikke alle andre reisende var like heldige.  Noen måtte via København, Frankfurt eller Tokyo, mens andre måtte vente i ytterligere ett døgn.

I Beijing satt Johan Tidemann Johansen, den andre reiselederen, og vår nasjonale guide.  De stod på farten til å dra til flyplassen for å ta imot oss da vi fikk kontakt med dem. (Hva skulle vi gjort uten mobiltelefon?)  De fikk bruke dagen til å sy sammen et tre-dagers program på to dager og jammen hadde de klart å få med det aller meste.

Varmen slo mot oss da vi kom ut av verdens største bygning under ett tak, den nye flyplassen i Beijing.  Det var kommet litt blomster på trærne og mange steder langs veien inn til byen ble det jobbet med planting av trær og busker.

Himmeltempelet stod bl.a på programmet første dagen.  Det var dit keiseren kom to ganger i året for å be om god grøde.  Sterkt var det å stå ved ”verdens navle” og høre keiserens bønn bli lest og da vi sang ”Laudate” var det ikke bare vårt reisefølge som sang med.

Det var tid for vårt første kinesiske måltid og treningen med pinnene begynte for alvor. I løpet av turen steg ferdighetene til stadig nye høyder og det ble etter hvert flaut å be om gaffel.
Den himmelske freds plass, Den forbudte by, fabrikk for oppdrett av ferskvannsøsters inneholdende perler, Sommerpalasset og synet av flere OL-arenaer stod på programmet disse to dagene i Beijing og for ikke å glemme Den Kinesiske Mur!  Selvfølgelig måtte vi også på YaShow, et kjøpesenter med masse pruting.

Nattoget til Xian var et kapittel for seg – i 4-manns kupeer.  En god-natt-runde for ”tilsynet” tok sin tid i 12 kupeer, men du verden hvor hyggelig folk hadde innrettet seg. Tidlig neste morgen kjørte vi inn på Xian stasjon og videre med buss til hotellet.  Hotellet var helt nytt og bar preg av det på flere måter.  To flatskjermer pr. rom er ikke hverdagskost for trauste nordmenn.  Det ble bare veldig liten tid til å bruke dem.  Frokosten ble inntatt på 5 minutter for de som ville være med i kirken. Vi kom fram i slutten av en gudstjeneste og kom inn på den neste.  Da hadde de sendt koret på dør slik at vi skulle få sitte på deres plasser.  Her hadde vi god utsikt over menigheten.  Folk satt med Bibler og de noterte flittig for å ha noe å dele med seg når de kom hjem. Å se ansiktene til menneskene i kirkebenkene gjorde et sterkt inntrykk.  Hva hadde de opplevd i sitt liv de siste 50 årene her i Kina?  Sterkest var det kanskje da vi skulle få feire nattverd sammen med menigheten.

Senere på dagen ble det museumsbesøk, innføring i jadens mysterium og en vandretur på Bymuren som omkranser den opprinnelige Xian.
Dagen etter stod terracottahæren først på programmet. Dette var et av høydepunktene på turen og noe mange hadde sett fram til.  Det var lite folk så tidlig på morgenen så vi kunne gå i vårt eget tempo og nyte parken med nydelige blomstrende trær mellom hallene.
Om kvelden gikk vi 1400 år tilbake i tid og fikk oppleve en forestilling med sang og dans fra Tang-dynastiet.  Nydelig musikk og fargerike kostymer gav oss, sammen med middagen, noe både for gane, syn og hørsel.

På vei til flyplassen dagen etter var vi innom Stone Tablet Museet der bl.a. noen av Konfutius’ lærebøker (les steintavler) er plassert sammen med Den Nestorianske steinen.  Denne steinen fra 782 forteller om kristendommens komme til Kina i år 635.

Chongquin var neste by, inntil nylig Kinas største.  Sightseeing både pr buss og til fots gjorde vår snarvisitt spennende.  Om kvelden skulle vi så gå om bord i cruiseskipet President no 1. Den skulle frakte oss nedover Yangtse-elva til Yichang.  Tre netter fikk vi om bord.  Vi hadde flere turer på land eller over på mindre båter og vi fikk se hvordan kineserne nå forbereder seg på at Yangtse skal stige 15 meter i løpet av dette året.  1,3 mill mennesker må flytte fra sine hjem!  Vi seilte forbi fascinerende landskap, så lite dyr, men mye planting i terrasser oppover dalsidene. En ting vi stusset over var at det fantes så få små båter på elva.  Dette fikk vi ikke noe forklaring på.  Derimot møtte vi eller kjørte forbi store lasteskip med biler og trailere. Trailerne stod 7 stykker i bredden og 4,5 eller 6 i lengen.  Dette var måten lastebilene kunne komme fram på for det fantes ikke veier i området.

Sent 3.kvelden kom vi fram til slusene.  På avstand kunne det se ut til at åpningen inn i 1.sluse var altfor liten.  Ville vi treffe?  Det gjorde vi! Og det var endatil plass til en lekter ved siden og 4-5 andre store båter inne i slusen før porten ble lukket. 5 sluser, så var vi nede i løpet av natten.  Telemarkskanalen blir aldri den samme etter dette!
Nå skulle vi på land igjen.  Denne gangen skulle vi besøke damanlegget som skal ferdigstilles i år. Imponerende! Imponerende var det også når vi så måten anlegget ble presentert på i miniatyrutgave og det nydelige parkanlegget rundt.

Yichang var bare et stoppested på vei til en flyplass på vei til Shanghai. Det var noe sjarmerende med denne storbyen som vi fikk se en del av fra bussvinduet.  Skyskraper på skyskraper i de flotteste arkitektoniske utgaver.  Å kjøre rundt etter mørkets frambrudd var bare så vakkert.  Og så var det godt å tenke på at mye av lysene ble skrudd av når kvelden ble sen. Vi besøkte et levende tempel, så på silkeproduksjon og fikk gå i basarene ved Yu-hagen.  En kveld overvar vi et fantastisk akrobatikkshow.
1. påskedag var vi i Shanghai og fikk feire gudstjeneste sammen med 2000 andre i en kirke i byen.  Å få være med på sangen var spesielt.  Sangboka har en side på kinesisk og en side med samme sangen på engelsk.  Vi sang t.o.m. en påskesang som vi også har på norsk.

Dagene i Kina var innholdsrike og gikk fort. Jo lengre sør vi kom jo varmere ble det og jo mer blomster og sommer opplevde vi.

På hjemveien gikk Helsingfors som smurt.  Og bussen stod på Gardermoen og ventet på oss som skulle sørover mot Vestfold og Agder. Å passere Oslo etter å ha reist fra Shanghai var morsomt.  ”Her var jo ingen høye hus, Oslo ser jo ut som en landsby” var en av kommentarene i bussen.

Takk for turen nok en gang til dere vi reiste sammen med.  Kos dere med bilder og film og del opplevelsene gjerne med andre.

Anne Torhild